Viking Biker

  • Increase font size
  • Default font size
  • Decrease font size
Home Norsk Liberia

Liberia

E-mail Print PDF


Liberia

Syklet saa langt langs kysten paa grunn av varmen, men naa maatte jeg videre innover i landet siden det ikke var noen veier langs atlanterhavets kjoelige vind. Det foerste jeg merket var at folk var hyggeligere paa landet og slapp litt billigere unna den evige masingen om penger. Denne tiggingen og smiskingen kunne oedelegge noen hyggelige dager. Uten at jeg har noen problemer med aa forstaa dette. Hadde vel egentlig ventet aa treffe en del samfunn som var lykkelige under enkle jurdbruks samfunn. Dessverre har propaganda pengelykken kommet til de fleste avkrok i verden og er vaerst der det er mye turister og TV. Men naar en kom lenger innover i landet var det ikke saa ille og Liberia er nok et litt spesielt land aa besoeke naa.

Etter nesten 20 aar med borgerkrig har det oedelagt infrastukturen og normal livsstil. Ingen offentlig styring hvor det verken er politi eller skolegang ga adagank til anarki og resultatet er en hel generasjon uten skolegang, svaert faa over 50 aar og lokal justice overtok.

Kort fortalt var Liberia et ankringssted for frigjorte slaver fra USA og de bygde opp Liberia etter amerikansk moenster. De klarte aa gi inntrykk av at alt var fryd og velstand i landet og store firmaer som Firestone osv investerte i gummiplantasjer som en ser i hele Liberia. Dessverre hadde ikke lokale innbyggere stemmerett som var forbeholdt hjemvendte slaver og innbyggerne jobbet for det som kan kalles slaveforhold.

Ikke uventet broet det ut krig og naar forste innbyggerne fikk smak paa makt ble det full krig melloom mange grupper. Doe var en leder som kom til makten gjennom et kupp, han sjokkerte verden med aa henrette 11 tidligere ministere offentlig paa en strand i Monrovia. Prinche Johnsen var en annen leder som terroriserte loandsbyer med voldtekter og tortur, minst 200000 ksla ha blitt drept av hans bander. Den mest karismatiske lederen var Charles Tayler som kom seg til tops gjennom terror. Han ble faktisk valgt til president av den grunn at folk var redde for hva som ville skje hvis han ikke ble valgt. Uttrykket er, han drepte mine foreldre saa jeg kan vel stemme paa han saa ikke jeg og blir drept.

Etter massiv press fra verdensamfunnet ble Charles Tayler arrestert og sitter naa i Haag for brudd paa menneskerettighetene. Doe ble drept under krigen. Prinche Johnsen ble omvendt og tilgitt, er naa i regjeringen til Ellen Johnsen som ogsaa blir kalt Ironlady. Hun ble fengslet og voldtatt av soldatene til Charles Tayler mens hun drev politisk kampanje under krigen.> FN kom inn 2004 og det skulle bli en av FN dyreste operasjon i historien. Det er FN poster over hele Liberia sammen med politiet sjekker at folk ikke har daarlige hensikter. Landet er naa preget av en hvis fred, men mange er redde for hva som vil skje hvis FN trekker seg ut.

Det foerste en legger merke til er alle disse skiltene langs veiene som opplyser folk om helt elemtaere ting som vi tar som en selfoelge i vesten, og det er ikke hyggelig lesing av oppkysnings propaganda som er satt i gang av Usaid selv om det er til landets beste. Rape is crime, stop mobb violence, stop children vionlence osv. Ble litt paff over dette var vanskelig aa fatte at en krig kunne foere til saa hardt liv ogsa etter krigen.

Men det var et skilt som skilte seg litt ut over de vanlige naar jeg naermet meg grensen til Elfenbenkysten. Ritual killing is crime. Hva var dette for noe og naa ble jeg nyssgerrig paa hva dette var . Ritual killing is crime og det i 2008. hadde jo hoert at det var noen samfunn som fortsatt praksiserte lokale guder, men ikke noe offring. Sto ingenting om dette i Lonely Planet heller.

Dagen etter at jeg s dette skiltet. stoppet jeg opp for aa ta noen bilder av noen utbombede hus langs veien. Tre litt eldre menn kom ut av ruinene og smilte, de ville gjerne ha en prat. La merke til at en av de hadde kroppen full av arr og tatoveringer og jeg tenkte paa tradisjonelle relgioner og ikke minst skiltet jeg saa dagen foer. Etter 10 minutter ble jeg invitert til aa overnatte hos dem og takket ja. Hele landsbyen var utbombet og de bodde i disse ruinene, forferdelige forhold. Spurte og gravde om disse arrene som saa mange hadde, baade unge og eldre. Fikk ikke noe svar paa dette og det virket ut som om de skammet seg. Spurte ikke noe mer om dette og hygget meg sammen med de som kan kalles storfamilie uten tidsfordriv av elektroniske hjelpemiddler.


Takket veldig for meg og syklet videre til jeg ankom Sinnaquelli, en liten by naer grensen til elfenbenkysten. Som vanlig var det meget daarlige veier mellom grensene av den enkle aarsaken at det er daarlige forhold mellom landene. Kunne vaere en provelse aa sykle p disse veiene midt i regntiden, veltede lastebiler osv laa i veien.

Traff her paa enjornalist og spurte han om disse rituale drapene. Foer han fortalte om dette tok han meg med paa et sykehus hvor de behandlet spedalskhet. Saa folk som var vannskapt av denne forferdelige sykdommen. Store saar og ofte var fingrene og ben raatnet bort. En amerikansk organsisjon betalte sykehuset her og husene de bodde i rundt sykehuset. Var et helt samfunn her og de bodde svaert fattigslig tross hjelpen de fikk. Under krigen fikk de vaere i fred.

Han kunne fortelle at disse drapene var woodo og at dette blomstret opp under krigen. Woodo, kunne ikke faa meg til aa tro at jeg syklet i woodo-omraader. Hadde hoert om tradisjonelle guder, men ikke woodo. Ved aa ta vitale kroppsdeler p offrene fikk de mer krefter iflge deres relgion.

Kunne ikke unngaa tenke paa at jeg syklet i samme omraadene og lurte paa om de var nyssgerrig p om en hvit man ga dem mer krefter enn svart man
Foelte meg ellers trygg overalt og folk var meget hyggelige mot meg. De inviterte meg hjem hele tiden og maa si de har en gjestfrihet som jeg ikke har sett paa lenge.

Rune
Last Updated on Sunday, 26 April 2009 18:13