Viking Biker

  • Increase font size
  • Default font size
  • Decrease font size
Home Norsk Canada

Canada

E-mail Print PDF


Hola

Skriver kort om mine seks mnd tur i Canada om vinteren.

Startet sykle i vest Canada i slutten av November 2006, helt oppe ved grensa til Alaska. En planlagt tur p ca 7000- 8000 km, men som til slutt ble p 9000 km. (Ikke helt sikker da km mleren ikke virket i kulde.)

Av forberedelser skaffet jeg meg ekstrem sovepose, telt, liggeunderlag og en masse klr.Det hele veide vel 50 kg. Mtte ogs ha vinterdekk til sykkelen, olje som tlte sterk kulde, til storm-kjkkenet mitt, vindtett stoff til ha rundt styret osv. Har som sagt aldri drevet med slikt fr, utenom 2 dager i knappetelt i militret.

Fr jeg dro, fikk jeg ekstremt mange advarsler av amerikanere som jeg skjnte etter hvert ikke visste s mye om Canada. Noen kunne fortelle at det ikke var veier der oppe, om s var, var de i alle fall stengt om vinteren, jeg kunne treffe p isbjrn, svart bjrn( sover ikke de om vinteren da?, spurte jeg. Fikk da til svar at det gjorde de ikke i Canada.) og ulv. 5 m hye sn-kanter var vanlig og sterk storm. Det kunne bli - 60g og en kunne fortelle at hvis jeg gikk til politiet ville jeg f en hagle som jeg mtte levere nr jeg var ferdig med sykle.Enda en annen sa det ikke bodde folk der osv. Ble mye latter nr jeg fortalte dette til Canadierne.

Satte i gang p turen og den frste mnd var det stort sett kulde og regn.
Etter tre dager med regn, ble alt av klr og utstyr jeg hadde,vtt og jeg begynte
fryse skikkelig. Fikk problemer med trke klrne. En pastor stoppet meg langs veien, noe jeg skulle oppleve s og si daglig etter hvert.De mente jeg var gal og ville stoppegalskapen min... Pastoren inviterte meg hjem og jeg fikk varmet meg og
trket klrne mine. Han ga meg adresser til andre pastorer langs veien. Var hyggelig komme hjem til folk etter ha syklet i kulde hele dagen. Men etter en stund begynte jeg bli litt lei disse pastorene, da alle ville omvende meg....

Syklingen gikk stort sett bra og veiene var bra mket. Sn begynte komme i store mengder og flere biler stoppet meg langs veien og lurte p hva i he..... jeg drev med og om jeg var klar over at det var vinter. Mange ville gi meg skyss, men takket alltid nei. En trailer-sjfr trodde ikke jeg var helt god, da jeg takket nei takk til skyss. Han gav meg et hefte hvor det stod." Min erfaring med selvmords kandidater"( my struggle with sucicide)
Hvorfor han hadde det i bilen kan jeg ikke si.

Andre ringte politiet som kom. For frste gang under turen min, sjekket de passet mitt og bakgrunnen min. Hadde en flelse at de trodde jeg hadde rmt fra et mental sykehus eller noe slikt. Det skulle vise seg bli mange politi stopp etterhvert, minst 2-3 ganger i uka. Etter en stund begynte jeg bli litt lei. Fortalte problemet til en og han skulle sende e mail til alle politi stasjonene under veis og fortelle dem at hvis noen ringte om en syklist s var alt i orden. Etter det roet det seg ned.

Syklingen gikk stort sett greit. Eneste problemet var vekten p bagasjen og at gir og bremser ikke virket s godt i -25/30g. Noen ganger var det tungt sykle med nysn p veien og mtte da vente til det ble brytet. Ble stort sett daglige etapper p ca 50 til 100 km. Kom an p vind, kulde,veiene osv.

Fant ut at jeg taklet kulde og sn, bedre enn kaldt regn. Hadde vanntette klr, men etter noen dager ble alt vtt likevel. Var det jeg skulle komme til slite mest med.

Var lite se av dyr. Men s en ulv 100 m foran meg en gang. Det var et imponerende syn. Stor og kraftig med en gange som en ser p sakte film. Nr den s meg lp den.

Skulle oppleve bli invitert hjem til mange folk hele tiden. Ble faktisk s mye noen ganger at jeg mtte takke nei,fordi jeg ville sykle lenger.

Opplevde at Canadierne er utrolige hjelpsomme og flinke til ta vare p hverandre. Fikk hjelp til sykkelen, klr eller hva det mtte vre. Det smakte utrolig godt med varm middag og dusj etter ha syklet i kulden hele dagen. Ikke minst vresammen med andre mennesker. Noen ganger blir jeg nesten desperat etter f vre sammen med andre . Blir veldig mye alene nr en sykler slik som jeg gjr.

Det er veldig mange nordmenn som bor i Canada og det er Norske klubber over hele landet Den ene klubben satte meg i kontakt med neste klubb osv. Fikk hre mange utvandring historier og fikk mye god norsk mat, samt akevitt...Opplevde det var stas at en Nordmann syklet Canada om vinteren. De var ogs stolte av det jeg gjorde og ringte venner, aviser og tv hele tiden.

Jeg var veldig mye i media og fortalte om turen min, og det var spesielt en ting jeg la merke til.Traff jeg en mannlig journalist, var han veldig interessert og ville vite alt om sykkelen, bagasje, ting jeg hadde opplevd underveis etc. Ofte fikk jeg hre at de drmte om slikt selv. Kom det kvinnelige journalist, ble ofte sprsmlene slik;" rmmer du vekk fra noe, har du hatt en drlig oppvekst, etc".... Det var merkbar forskjell hva de spurte om. Morsomt oppdage.

Ved jule tider var jeg ved Rocky Mountain og mtte klatre over fjellene. Der ble veiene stengt 3 ganger. Ofte skulle de sprenge sn med dynamitt fra fjellet, eller det var for mye sn p veien. Politiet stoppet meg og nektet meg sykle videre. De kjrte meg tilbake til byen og skaffet meg gratis rom for s kjre meg tilbake til samme sted nr veien pnet. Ble veldig rrt av det.

Ble invitert av noen Canadier-nordmenn til feire nyttrsaften hos de. Et par av de hadde store norske flagg p ryggen. Nordmenn som flytter ut blir mer nordmenn enn de som bor i Norge, opplevde i alle fall jeg. Veldig Norge patrioter.

Etter Rocky Mountain, tok jeg fatt p prrien. Noe s flatt. En bonde kunne fortelle at han hadde sett hunden sin lpe avgrde i tre dager.

Her skulle vinden vise seg bli skikkelig hard. Meste av vinden kom fra nord- vest. Var det en dag - 30g, kunne den med vinden bli over - 50g. Enkelte dager fikk jeg problemer med holde sykkelen p rett kurs. Falt over den et par ganger, men heldigvis uten skader. Kunne fort frosset ihjel der.

Men jeg hadde ogs en av mine beste dager p prrien. Vinden var oppe i 50/60 km/t og jeg fikk den bakfra, samtidig som snen blste over veien. Da hadde jeg flelsen av at jeg fly sammen med snen uten trkke p pedalene i det hele tatt. Tror det ble en strekning p 150 km den dagen. En dag jeg aldri vil glemme.

Jernbanen gikk ved siden av motorveien p prrien og konduktrene kjente meg igjen. Det ble tuting hver gang de s meg. Ble i veldig godt humr av det og kjente jeg ble motivert. Kom i prat med en av konduktrene en dag, og de hadde blitt bekymret nr de ikke hadde sett meg p veien noen dager. De hadde tenkt p ringe sykehuset for sjekke om det hadde skjedd meg noe. Kjente jeg fikk en klump i halsen da.

Noen problemer ble det nr noe hendte med sykkelen i kulden. Fikk en punktering i - 25g. Ble for kaldt st ute og reparere. Heldigvis var det et hus i nrheten. Banket p og la fram problemet mitt, og ble invitert inn med en gang til vre der til sykkelen var reparert.

Det ble en del slitasje p kjede og kassetter, da det var veldig mye grus og salt p veiene. Byttet 6 kjeder og 2 kassetter under turen.

Var veldig de overprrien. En gang syklet jeg i 4 dager uten se verken hus eller noe som helst. Ikke en bensinstasjon en gang. Dette var jeg uforberedt p og det begynte minke p maten. Utrolig kjedelig landskap var det ogs, og savnet etter et godt varmt hus og god mat ble stort. Overraskelsen ble desto strre da jeg plutselig s et skilt midt i ingenmannsland. "BAR", stod det p skiltet og den var pen. Tror ikke en varm kaffe og Baylis har smakt s godt fr. De ordnet ogs overnatting for meg. Livet var virkelig lyst igjen.

En dag fikk jeg en ny bukse som virkelig skulle vre bra. En skikkelig gore-tex bukse. S fram til bruke den. Men jeg var ikke lenge i Paradis. Problemet var at buksen ikke pustet bra nok og jeg begynte svette. Varmen steg opp til overkroppen og ned til fttene, istedet for gjennom buksa.(Svette i kulde er farlig). Det var en av de f dagene jeg fikk problemer.Den dagen skulle jeg overnatte hos noen jeg hadde ftt adresse til.Da jeg kom i hus, fikk jeg problemer med flelsen i kroppen og var stiv og bl. Skjnte at noe var galt og de fikk lagt meg i badekaret. Tror jeg l
der i to timer og s p trne mine som skiftet farge fra bl til lilla.
Tenkte at n har jeg ftt koldbrann og fikk sm panikk. Det gikk heldigvis bra. Jeg fikk frostskade p magen og hadde ikke flelse i trne p 2 mnd. Hvordan underlivet s ut skal jeg ikke g nrmere innp....

Litt problemer kunne det ogs bli med trafikken. En bil kjrte i grfta en gang da han ikke s meg i sn fyka. Det gikk heldigvis bra. Etter det skaffet jeg meg enda flere baklykter og s nesten ut som et juletre.

Nr jeg nrmet meg stkysten, begynte det bli veldig mye motvind. Det er det tyngste og mest deprimerende vret jeg vet sykle i. kjempe i motvind dag etter dag, trer veldig p kroppen og psyken. En begynner nesten grte eller hyle av sinne, nr en skjnner at det vil bli motvind i dag og.

En dag var det skikkelig storm og virkelig ille. Over radioen fikk folk beskjed om holde seg inne.Trr veltet, ledninger ryk og falt ned og strmmen ble borte.Dette var virkelig motvind. L i telt og nsket ikke ligge der hele dagen, da jeg hadde en adresse komme til, ca 20 km unna. Pakket ned teltet og satset p at jeg ville komme frem ,tross stormen. S ingen biler eller folk etter veien. Jeg fikk problemer holde meg p sykkelen og likedan holde sykkelen p veien. Men jeg var n blitt s sprek at jeg pushet meg videre. Tror det hadde gtt fortere g. Brukte 6 timer p 20 km.
Et tv team var ute for filme stormens herjinger. De fikk et mindre sjokk der de s meg syklende i 2 km/t i det vret. De stoppet meg og spurte om f et intervju. De skjnte ikke hvordan det kunne vre mulig sykle i dette vret. Litt kjekt sa jeg at dette var ingen ting. Jeg har syklet med samme vind i minus 40g( var nesten sant). S ikke nyhetsendingen, men skjnte at dette virkelig hadde gjort inntrykk p folk. Jeg ble n nrmest behandlet som et overmenneske overalt jeg kom. Ble en del gratis l p puben, overnattinger hos folk, mye tuting fra biler etc. De mente jeg virkelig mtte vre en viking.
Heldigvis var det ikke ofte det var slik vind. Men de f gangene det var, gir meg grssinger.

P slutten av turen begynte jeg bli lei. Var sliten bde psykisk og fysisk. S fram til bli ferdig med turen og f sol og varme p kroppen. Nr jeg s Atlanterhavet for frste gang, ble jeg bde glad og stolt av meg selv. Hadde gjort det alle sa jeg ikke kunne gjre.

Det var meningen min tvilling-bror skulle hente meg med seilbt p New Foundland. Han kjpte bten i mars og satte seil 1. april. Han hadde ingen erfaring som seiler. Hadde kjpt 2 bker om "hvordan seile". Det ble mye dramatikk under seilturen. Han kom ut for flere stormer og for gjre en lang seiltur kort, s havnet han p Madeira. Jeg tok fly dit og vi var sammen i noen uker fr han dro hjem. Jeg blir p Madeira og jobber noen mneder, fr jeg skal ta fatt p Afrika.

Sykler som sagt uten penger og sponsorer, s jeg m jobbe underveis. Men i Afika tror jeg det heller er drlig med jobber, s jeg vil derfor ha penger fr jeg drar dit.
Last Updated on Sunday, 26 April 2009 17:54